Hedne.com

Livet som tryllekunstner: Typiske spørsmål, del 1

Når en jobber som tryllekunstner eller magiker og lever av underholdning er det ikke til å komme bort fra at dette er valg som ikke er helt «A4». Jeg jobber også som kordirigent, i tillegg til at jeg har en mastergrad i psykologi. Dette er kanskje en enda mer usedvanlig kombinasjon? Uansett forstår jeg godt at folk iblant lurer på en ting eller tre knyttet til hvordan jeg havnet her. Hvordan det er å leve et liv hvor en skal underholde på julebord en dag, være toastmaster i bryllup en annen dag, og dirigere en konsert(!) den tredje dagen?

Inspirert av dette har jeg i det siste samlet noen av de mest «typiske» spørsmålene jeg blir stilt når jeg er ute på jobb eller forteller folk hva jeg driver med. I dette, og en serie kommende innlegg, vil jeg etter beste evne forsøke å svare på disse spørsmålene. Jeg tror ikke mine svar nødvendigvis er så unike. De fleste tryllekunstnere i Norge har, til tross for at alle har sine historier og perspektiver, oftest lignende bakgrunn.

I en rekke innlegg fremover vil jeg svare på noen av de mest vanlige spørsmålene jeg får som tryllekunstner. Da er det naturlig å begynne med det spørsmålet som kanskje er aller mest vanlig, nemlig dette:

1. Hvordan og når begynte du med trylling?

Interessen og nysgjerrigheten for det uforklarlige og for rare ting (som kjøleskapsmagneter!) har nok alltid vært der. Som barn var jeg utrolig glad i å opptre, og allerede fra jeg var rundt tre år gammel hadde jeg små forestillinger for familien, hvor jeg spilte og sang. Når det gjelder trylling har nok den interessen også alltid vært der. Likevel var det først i 1996 at jeg virkelig ble hektet. På den tiden var jeg åtte år gammel, og så illusjonisten David Copperfield på TV. Det han gjorde var utrolig!

Da Copperfields TV-program ble sendt igjen i romjulen 96/97 sørget jeg for å sitte klar til å ta opp alle programmene på VHS. (Disse videokassettene ble etter hvert så utslitte at de i dag knapt er brukenes til noe som helst!) Det å se hans magiske historiefortelling med de utroligste illusjoner vekket i meg en interesse for trylling som etter hvert ble til en altoppslukende lidenskap.

Fra tryllebok til tryllebutikker

Boken jeg lånte mer enn noen annen på biblioteket – «Alt om trylling».

På denne tiden var internett som vi kjenner det i sin spede start, og YouTube skulle enda ikke se dagens lys på mange år. Min måte å skaffe meg kunnskap om trylling var følgelig å låne bøker om trylling på biblioteket. I en av disse bøkene, boken «Alt om trylling», stod adressen til en tryllebutikk i Oslo. Dette var den legendariske butikken Egelo, som da lå i Tordenskiolds gate 12 – en adresse mange tryllekunstnere i Norge i dag (meg inkludert!) har et spesielt forhold til. Å tre inn i denne butikken var som å komme inn i en annen verden! Her var de utroligste og mest fantastiske rekvisitter og magiske effekter, og bak disken stod selveste Egelo (alias Egil Berg) selv! Jeg var trollbundet.

Omtrent på samme tid var jeg med faren min på ferie i London. Der besøkte vi Hamley’s, og jeg flyttet nærmest inn i hjørnet til Marvin’s Magic der! Velvillig demonstrerte de ansatte den ene utrolige magiske effekten etter den andre, og jeg brukte alle lommepengene. Det var tryllekunstner jeg skulle bli.

Magiske Cirkel Norge

Den andre gangen jeg besøkte butikken Egelo fortalte en annen kunde i butikken meg om Magiske Cirkel Norge. Magiske Cirkel Norge er Nordens eldste forening for tryllekunstnere og tryllinteresserte. Det er også en forening jeg mange omtrent 20 år senere skulle bli president for! Etter fullført og bestått opptaksprøve (det var svært seriøst for en niåring, det!) ble jeg innlemmet som medlem. Da satt jeg snart så dypt i det at det ikke var mulig å snu! Jeg tryllet meg gjennom oppveksten og skoletiden, og var sjelden uten en kortstokk i lommen.

Etter fullført videregående skole jobbet jeg som tryllekunstner og kordirigent før jeg begynte studier ved Universitet i Bergen. Gjennom studietiden fortsatte jeg å underholde med trylling og tankelesing på en rekke arrangementer. Nå er det å trylle og å underholde min hovedgeskjeft og det jeg ser på som min eneste ordentlige(?) «jobb».

Exit mobile version